FIGGA

 Navnet Figga betyr storelv(den svulmende elva).[1]

Den har hatt flere navn opp gjennom årene;Figgja, Figa, Fiigenelven, Figen, Figge.[2]

Navnet Figgja kan ha kommet av at Leksdalsvatnet het før Figgsjøen/Figgir.[3] 

Figgjaelva

Foto: Morten Stene

Elva kommer fra Leksdalsvatnet (68 meter over havet), renner mot nordvest, parallelt med Riksveg 759 [Henningvegen], og har utløp i Beitstadfjorden. 14 kilometer lang løp fra Leksdalsvatnet til Beitstadfjorden. 

Det har vært fløyting i denne elva i mange år. Klaser av tømmer ble lagt mot brukarene på den gamle Flåttåbrua(navnet betyr flytebrua) ved enden av Leksdalsvatnet.Ved å legge klaser slik, virket den som en dam, og den kunne holde tilbake ganske store vannmengder. Dette var av stor betydning når fløytinga skulle begynne i Figga. Egen fløytebas for Figga var det fram til 1935. Fra 1935 til 1940 var det fløytelaget fra Lundselva som hadde arbeidet også i Figga. Fra 1941 til 1952 var det fløytere fra Henning og Sparbu som drev arbeidet. Fløytinga tok slutt i 1952.[4]

Dette bildet er tatt like nedenfor "Olahølet", oppkalt etter Ola Smed som drev fiskeoppdrett(ørret og laks) der. Se egen artikkel.

 

Flere sagbruk har eksistert ved Figgas bredder opp gjennom årene. Gårdene Rannem, Lø og Trana har hatt både sagbruk, kverner og damanlegg her. Flere av disse har blitt tatt av både flom(eks. 1796) og leirgravinger gjennom tidene.[5] Noen av disse anleggene tilhørte Figgagodset. Godset hadde store eierinteresser i Figgadalføret på slutten av 1700-tallet og begynnelsen på 1800-tallet.[6]  

Lø sagbruk fra 1951. Foto: Steinkjer Bibliotek sin Widerøe-samling.

Plassen ble kalt Styggmelen: Et gammelt teignavn under gården Nerlø. Sagbruket var i drift i perioden ca. 1930 til ca. 1965. Etablert av Eystein Utheim og videreført av Morten Utheim. Sagmester var Harald Hammer. 
Tomta ble solgt til Norske Shell i august 1969 og Shellstasjonen i Figga åpent 23. mars 1971.[7] 

Ei midlertidig Figgjabru i 1906?

Bildet er tatt sommeren 1906. Kilde: Steinkjerleksikonet.

                                                                                                                                                                                                                                                               

[1] Norsk stadsnamnleksikon; Jørn Sandnes og Ola Stemshaug side 142.

[2] Lars Hess Bing ”Beskrivelse over kongeriget Norge især vedkommende Trondhjems stift 1796”. side 37.

Nord Trøndelags årbok 1949 artikkel fra boken ”Efterretning om Inderøens fogderi 1757-1770”. side 51.

 "Vassdragsnavn fra Sparbu i Nord-Trøndelag" Hovedfagsoppgave i norsk fra 1973 ved Ola Haugdal. Side 94.

[3] Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems Amt 1909 første del sidene 25 og 264 og anden del side 459.

[4] Verdalsboka Bind 6B Skogbruk og sagbruk i Verdal sidene 332 og 334.

[5] Boka "Bekken og kvennkallen-virksomheten ved elver og bekker i Steinkjer kommune" 2004

sidene 56, 124, 166-168, 174 og 192.  

[6] Boka "Ved Byafossen-i fjern og nær fortid" sidene 38, 39 og 49.  

[7] Steinkjerleksikonet.